Verkstedarbeideren

Ikke ta pensjonen vår, Solvik Olsen

Følgende uttalelser ble vedtatt:

Nei til privatisering av jernbanen!

 Vi ønsker en samlet jernbane der den ene hånda vet hva den andre gjør. Vi ønsker å samle NSB og Jernbaneverket under ett fellesselskap. Med samordning mellom de som bevilger penger, de som bygger jernbane, de som kjører togene og publikums behov. Erfaringer fra Europa og resten av verden viser at samlet styring av jernbanen gir mest effektiv drift, og mest fornøyde kunder. Jernbanereformen er tilrettelegging for konkurranse og privatisering. Konkurransen vil stå om strek- ninger, ikke om kundene. Staten bruker skattepenger til å kjøpe togtjenester for tre milliarder kroner i året. Private vil konkurrere om å sikre overskudd av dine skattepenger og billetter. Vi mener pengene bør gå tilbake til samfunnet, framfor private togselskaper. Konkurranse og privatisering betyr ikke valgfrihet for kundene. Regjeringens jernbanereform lar deg ikke velge mellom tog. Staten velger nemlig hvilket selskap du skal få kjøre, og det selskapet får monopol på strekninger. Men det som blir konkurranseutsatt er våre arbeidsbetingelser. Konkurranse vil gjøre drift av persontrafikken dyrere, fordi stordriftsfordeler går tapt og kostnader til administrasjon og byråkrati vil øke. Forsinkelsene skyldes feil på spor og signaler, ikke togselskapene. 70 prosent av forsinkelsene skyldes infrastruktur. Oppsplitting av NSB, samt flere togselskaper vil ikke løse de grunnleggende problemene på norsk jernbane, nemlig mangel på investeringer i materiell, spor og signalanlegg.

Tomteareal Verksted Grorud      

Etter at forslaget om å legge politiets beredskapssenter til Nyland ble kansellert, er det fortsatt en del som synes å tro at det er ledig kapasitet til andre formål enn jernbanevirksomhet på dette arealet. Området må i sin helhet settes av til jernbanevirksomhet i fremtiden. Jernbanen har stor fremgang i Norge og det vil i fremtiden bli stort behov for større verkstedkapasitet og stallingsspor i Oslo-området. Med sin nærhet til Oslo S, Alnabruterminalen og Hovedbanen, peker tomtearealet til jernbanene verkstedet Grorud seg ut som den beste tomten til dette.

Trafikksikkerhet til og fra Lodalen driftsbanegård

Tidligere har man som fotgjenger kunnet krysse fotgjengerfeltet over St. Halvards gate i krysset ved Dyvekes vei, og videre over gamle Dyvekes bru og direkte inn i Lodalen driftsbanegård. Denne muligheten ble borte våren 2015 da Gamlebyen Sport og Fritid fikk påbegynt sitt arbeid for ny rekreasjonspark ved gamle Dyvekes bru. Dette ser vi på som et viktig tiltak for barn og ungdom i Oslo og i nærområdet. Men vi anser det også som meget uheldig at arbeidstakerne i Lodalen ble glemt i den ne prosessen. Det er godt over 200 personer som er tilknyttet Lodalen driftsbanegård i dag, og en god del av disse kommer gående eller med kollektivtransport. Dyvekes vei er en godt trafikkert vei og mange av byens busslinjer går der. På motsatt side av Dyvekes vei er det i dag et langsgående fortau og sykkelfelt, mens det på driftsbanegårdsiden i hovedsak bare eksisterer et sykkelfelt. I dag er muligheten for de som kommer gå- ende til Lodalen å krysse Dyvekes vei ved steder som ikke er regulert for fotgjengere. Eller å krysse veien ved Lodalen buss- holdeplass, hvor det allerede eksisterer et fotgjengerovergangs- felt, for så å spasere videre nedover i et sykkelfelt til man kom mer til driftsbanegårdens hovedport. Jernbaneverkstedet i Lodalen er en stor arbeidsplass i Oslo, i tillegg flytter godsselskapet CargoNet sin administrasjon inn i området, noe som vil øke antall dagpendlere. Og vi ser det som en selvfølge at de som ferdes til og fra verkstedet har mulighet til å gjøre dette uten å være utsatt for fare. Statsbanenes Verk- stedarbeiderforening, Oslo krever derfor at Bymiljøetaten i Oslo, sammen med de involverte aktører, får på plass en (lysregulert) fotgjengerovergang og/eller et fortau for de som kommer gående til og fra Lodalen driftsbanegård.

Forsvar våre tariffavtaler.

Risikoen for at vi får en voksende og permanent underklasse som befinner seg utenfor det ordinære arbeidslivet, er stor. Bemanningsbyråer tar over område etter område og de dominerer byggebransjen i Oslo. Det er ekstremt vanskelig å bevare norske tariffavtaler der hvor bemanningsbyråene dominerer. En slik utvikling vil underminere den norske arbeidslivsmodellen der fagbevegelsen har relativt stor innflytelse på lønns- og arbeids vilkår, med en velferdsstat som gir trygghet.

I en rapport om arbeidsmarkedskriminalitet, undertegnet Kri- pos, Økokrim og seks andre statlige etater står det følgende:
Fri flyt av arbeidskraft er i utgangspunktet en ønsket utvikling innenfor EU og EØS, men økt arbeidsinnvandring fører også til økt arbeidsmarkedskriminalitet, på grunn av den store til­ gangen av (billig) utenlandsk arbeidskraft. Dette gir større spillerom for kriminelle aktører, på en måte som truer med å undergrave sentrale lønns- og arbeidsbetingelser i deler av norsk arbeidsliv, og som fører til omfattende svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet.»

Reglene for arbeidsinnvandring må være like for alle, om folk kommer fra EU-land eller ikke. For å få oppholdstillatelse må man ha lønn tilsvarende tariffen i den bransjen en jobber i, og være ansatt i bedriften der man skal jobbe. Etter to års opphold i Norge gis fast oppholdstillatelse, om man er arbeidsinnvandrer. For å skape en human og ikke diskriminerende politikk for arbeidsinnvandring, bør den såkalte unntaksklausulen i EØS-avtalen benyttes, kapittel 112-114, slik at arbeidsinnvandring og flyktningsituasjonen kan vurderes samlet. For at vi skal få kontroll over egne grenser, må Norge si opp Schengen avtalen.

Norge må garantere Snowdons sikkerhet   

Edward Snowden har varslet om omfattende statlig og global overvåkning og spionasje, både overfor enkeltland og privatpersoner. Snowdens avsløring av etterretningsorganisasjonen NSAs overvåkning av millioner av telefonsamtaler resulterte i at en amerikansk domstol i fjor fant overvåkningen ulovlig fordi den ikke var godkjent av kongressen.
Likevel har ikke Snowden møtt noen forståelse hos ameri- kanske myndigheter. De opprettholder siktelsen for spionasje og tyveri av statlig eiendom og krever ham utlevert fra Russland, hvor han nå bor i eksil. I USA risikerer han livstids- dom. Ytringsfrihetsorganisasjonen: Norsk PEN, har bestemt at de tildeler Ossietzkyprisen 2016 til Edward Snowden. Norsk PEN inviterer Edward Snowden til Oslo for å motta prisen i Universitetets aula i Oslo fredag 18. november.
Men for at han skal kunne komme til Norge fra sitt eksil i Moskva må han ha garantier fra norske myndigheter mot å bli utlevert til USA. Vi krever at regjeringen gir en slik garanti

Havnekonflikten

Helt siden høsten 2013 har det vært konflikt ved norske havner. Arbeidsgiverne og havneledelsen ønsker å kvitte seg med havnearbeiderne og deres avtaler. Det begynte utenfor Stavanger, etter at Risavika Terminal AS ikke ville inngå tariffavtale med Transportarbeiderforbundet. Deretter, i desember 2013, ble havnearbeiderne i Tromsø og Mosjøen tatt ut i sympatistreik. I Tromsø ble politiet satt inn og streike- og blokadevaktene ble arrestert og bøtelagt, og dette til tross for at deres arbeidskamp er lovlig. I februar 2015 fikk det Tyrkiske selskapet Yilport en 20 års-kontrakt for drift av Oslo Havn, også dette selskapet nekter å benytte seg av registrerte havnearbeidere. Den internasjonale arbeidslivskonvensjonen (ILO) 137, er ratifisert av Norge og den slår fast at registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid.
Dette er en av Norges lengste arbeidskonflikter, og vi anser dette som en kamp for hele fagbevegelsen. En prinsipiell kamp om trygge lønns og arbeidsvilkår, en kamp om retten til å organisere seg og kreve tariffavtaler.
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo, oppfordrer:
– Hele fagbevegelsen til å støtte havnearbeiderne i deres kamp for trygge lønns-og arbeidsforhold.
– Alle kommuner og selskaper som opererer i Norge til å respektere ILO konvensjon 137.
– Norsk Transportarbeiderforbund og LO til å trappe opp støtten til    havnearbeiderene og ta ut medlemmer i sympatistreik, slik at man raskest mulig får tariffavtaler.

Følgende uttalelser ble vedtatt:

NSB setter vår lønn og pensjon ut på anbud
CargoNet har lagt alt vedlikehold Mantena i dag utfører for dem ut på anbud NSB-konsernet lar dette skje trass at begge er deres datterbedrifter.Det er det samme materiellet som skal vedlikeholdes, sannsynligvis på samme sted som før, og med det samme personalet, virksomhetsoverdratt til et annet firma. NSB-konsernet ønsker å oppnå gevinsten gjennom sosial dumping.Vi godtar ikke at det er våre medlemmers lønns- og arbeidsbetingelser samt pensjonsavtaler som skal betale for billigere vedlikehold.

Nei til ødeleggelse av jernbanen i Norge
Regjeringen skal komme med en ny jernbanemelding. Forslaget vil innebære et fullstendig oppsplittet Jernbane-Norge og et demontert NSB.
Regjeringen vil opprette et jernbanedirektorat under Samferdselsdepartementet med et overordnet ansvar for utviklingen og rammene for ruteplanene. De legger også opp til anbudsutsetting av togkjøringen. Det private markedet skal ta seg av driften. En nedstrippet utgave av jernbaneverket skal stå for den administrative styringen av drift og infrastruktur samt togmateriellet. Følges den svenske modellen som regjeringen henviser til, vil verksteddriften bli konkurranseutsatt.
Videre skal NSB demonteres som statlig transportselskap. Nettbuss, CargoNet, og Trafikkservise skal skilles ut og legges under næringsdepartementet. Så splittes NSB opp i seks til åtte anbudspakker som skal tilbys NSB og andre interesserte nasjonale og internasjonale selskaper.
I analysen «No way to run a railway» fra  Adam Smith Institute, beskrives konsekvensen av oppsplittingen i England:
Kort fortalt så krever et konkurransebasert system seg på likebehandling av ulike aktører. Informasjon om sporet må ut like raskt men til langt flere mottagere. Alle togselskap må ha likeverdig tilgang til plass for billettsalg og automater, plattformer og spor. Hensettingsområder må tilegnes hvert enkelt togselskap. El-forbruk ute på linjen og togvarme må måles og faktureres hver enkelt. Vedlikeholdsenheter må bygges opp for hver konkurrent. Havari må straffes økonomisk fordi det forsinker konkurrenter og kompenseres til dem som blir rammet. Det må lages regler for forbikjøring og kryssing ved avvik basert på økonomisk kompensasjon til selskaper som taper på andres forsinkelser.
Systemet med overgangsbilletter fra et tog til et annet vil bortfalle. Hvis et tog blir innstilt og de reisende vil reise med neste tog fra et annet selskap, må de dessverre kjøpe ny billett. Togmateriell kan ikke lenger benyttes vekselvis til for eksempel Mysen og deretter Moss fordi dette kan være konkurrerende selskaper. Effektiviteten i utnyttelsen av materiellet vil derfor gå ned. Slik fortsetter listen, og alt dette forutsetter flere mennesker, mere togmateriell og mer kostbar infrastruktur.
Konklusjonen i den britiske analysen nevnt ovenfor er at jernbanevirksomhet bør være vertikalt integrert, dvs. at eier av infrastruktur og togselskap ikke bør være atskilt. JBV bør altså integreres i selskapene de betjener. Kundens interesse er altså ivaretatt bedre ved enheter som er godt integrert fremfor atskilt.
Mikael Nyberg, som har skrevet boken «Det stora tågrånet», om privatiseringen av svensk jernbane har påvist at det som skjer når et nytt selskap vinner anbudet, er at de bytter merket på vognene og gir de ansatte nye uniformer. «De tekniske forutsetningene for å drive er de samme for alle, og lønns- og arbeidsvilkår er omtrent det eneste disse selskapene kan konkurrere om», sier han: ”Tenk hvis vi kunne fått Bjørn Kjos og Norwegian ned på bakken for å kjøre tog», sa Høyres transportpolitiske talsmann, Øyvind Halleraker, for et drøyt år siden.
Tenk samtidig at Norwegian må respektere de eksisterende kollektive, norske avtalene, ikke dem de har i Thailand. Selv EU-kommisjonen innrømmer at deres eget forslag vil presse lønninger ned og føre til «en mer kontraktsbasert tilnærming til ansettelser».Det vi står igjen med at det er våre lønns og arbeidsbetingelser som skal forringes selv om jernbanedriften blir dårligere.
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo ønsker ikke en slik utvikling på norsk jernbane, og vil kjempe imot dette i alle mulige allianser. Vi krever at de rød-grønne partiene må garantere for at oppsplittinga av jernbanen reverseres etter valget 2017.

Forsvar tariffavtalene.
Fagbevegelsen kan ikke leve med at arbeidskjøperne kan hoppe mellom tariffavtaler.

1. LO må bringe hovedavtalene inn i et hovedoppgjør slik at vi kan bruke maktmidler til å sikre streikerett ved skifte av tariffavtale og grove brudd på hovedavtalene, og for å sikre tillitsvalgte bedre rettigheter overfor alle arbeidskjøpere, inkludert de reelle eierne i franchiseforetak.
2. Ved skifte av tariffavtale skal partene på den enkelte bedrift/virksomhet avtale hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal videreføres, herunder vilkår for pensjon og forsikringer. Hvis det ikke oppnås enighet skal avtalte rettigheter videreføres til første ordinære tariffrevisjon.

Bekjemp sosial dumping
For å kunne bekjempe sosial dumping krever Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo:

1. Minstelønnsgarantier i overenskomstene.
2. Når arbeidskraft leies inn, må det kreves at de innleide skal være fast ansatt i utleiebedriften med oppsigelsesvern og permitteringsbestemmelser som ellers i arbeidslivet.
3. Falske underentrepriser, som i virkeligheten er innleid arbeidskraft, må forbys.
4. Opplæring i norsk, og fagutdanning av arbeidsinnvandrere må betales av arbeidskjøper.

Forsvar arbeidsmiljøloven.
Arbeidsmiljøloven er en vernelov som både skal hindre utnytting, og at ansatte går med på å drive rovdrift på seg sjøl.
Høyre/FrP regjeringa har fremlagt flere forslag for å forverre loven. Regjeringa foreslår å øke grensene for å kunne gjennomsnittsberegne den alminnelige daglige arbeidstida, mer daglig, ukentlig og månedlig overtid og forverring av hjemmevaktordningen. Regjeringa ønsker også mer søndagsarbeid ved at forbud mot søndagsarbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig endres til at søndagsarbeid er tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Dagens begrensning om at hver tredje søndag eller helgedag må være fri fjernes. I tillegg skal forbundenes godkjenningsordning for ekstreme og helseskadelige arbeidstidsordninger flyttes til de lokale arbeidstilsyn. Styrkeforholdet i arbeidslivet flyttes i favør av arbeidskjøperne. Resultatet blir økt fare for å gjøre feil på jobb­en, økt risiko for arbeidsulykker og ulykkeshendelser som rammer tredjeperson, økte helseplager og flere uføre.
Innleid arbeidskraft er så godt som aldri fast ansatte med lønn mellom oppdrag. I 2014 har regjer­inga endret permitteringslønnsloven og lønnsgarantiloven. Høyre/FrP regjeringa foreslår nå å fjerne fagforeningers kollektive søksmålsrett ved ulovlig innleie og vil svekke likebehandling av faste ansatte og innleid arbeidskraft. Resultatet blir økt bruk innleie og vanskeligere kår for seriøse bedrifter med fast ansatte. Bygg- og anleggsbransjen viser at desto flere useriøse bedrifter, desto lavere produktivitet, mer sosial dumping og flere arbeidsulykker.
Mest alvorlig er den løsarbeiderpakken som Høyre/FrP regjeringa har foreslått. Nå er det kun lovlig å ansette folk midlertidig ”når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten”. I nytt lovforslag erstattes dette med ”når arbeidet er av midlertidig karakter.” Selv når arbeidet beviselig ikke er av midlertidig karakter kan det ansettes midlertidig inntil 12 måneder.
Vi mener dette er en kraftig svekkelse av det organiserte arbeidsliv som en bærebjelke i Norge som velferdsstat.
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo krever:
De rød-grønne partiene må garantere for at alle forverringer av arbeidervernet i arbeidsmiljøloven blir reversert etter Stortingsvalget 2017.

Ja til handelsavtale, nei til å undergrave våre velferdsordninger.
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening krever at regjeringen ikke implementerer flere nye direktiv og EU-vedtak som undergraver velferdsordninger og norsk lov- og avtaleverk. Vi krever at EØS-avtalen må erstattes med en handelsavtale.
Vi krever at:

1. Det legges ned veto mot Jernbanepakke IV.
2. Vetoet mot EUs tredje postdirektiv opprettholdes.
3. Det innføres i lov om offentlige anskaffelser at det skal være landsomfattende tariffavtale, at det ikke skal kunne konkurreres på lavere lønns- og pensjonsvilkår og at kontrakter kan heves når bedrifter motsetter seg krav om tariffavtale. Lønn i henhold til tariff må gjelde for alle bransjer ved offentlige anbud og oppdrag. Ved alle offentlige og private anbud må bedriften være godkjent som opplæringsbedrift, og ha lærlinger lokalt i alle bedrifter. Ved anbud i offentlig sektor innføres en ordning med prekvalifisering.
4. Likebehandlingsprinsippet i tariffavtalene og i lov om virksomhetsoverdragelse utvides til å gjelde pensjonsvilkår.
5. All kollektivtrafikk drives i offentlig egenregi slik at anbud unngås.
6.   ESAs krav om at offentlig virksomhet ikke kan konkurrere med private firmaer avvises.
7. Privat utleie av arbeidskraft forbys, offentlig monopol på arbeidsformidling gjenopprettes.
8.   Det innføres et midlertidig forbud mot kabotasje, den ”frie” flyten av utenlandske vogntog på veiene som undergraver sikkerheten, inntil bransjeprogrammet om veitransport er ferdig.

En sterk fagbevegelse mot dumping av våre arbeidsvilkår.
Høyre / FrP regjeringa angriper arbeidsfolks sikkerhetsnett og grupper i samfunnet som trenger fellesskapets støtte, for å finansiere skattelettelser i de rikes formuesskatt. Regjeringa støttes i dette av KrF og Venstre. Statsbudsjettet for 2015 beholdt den usosiale retningen; formuesskatten ble redusert med en sjettedel, samtidig som de tok barnetillegget fra de fattigste uføre. De arbeidsløse ble fratatt feriepengene ved at ferietillegget i dagpengeordningen ble fjernet. Regjeringa ville også kutte sykepengene i Folketrygden for omlag 100.000 deltidsansatte, men måtte trekke dette etter krav fra samtlige parter i arbeidslivet. De ønsket også å angripe overgangsstønaden for enslige med forsørgeransvar.
Store deler av norsk arbeidsliv er i endring. Vi har sett en amerikanisering med bedriftsledelser som ikke aksepterer tariffavtaler, alt skal individualiseres, og den kollektive innflytelsen forsvinner. EUs frie marked for tjenester og arbeidskraft har ført til at fagbevegelsen er i ferd med å tape hele bransjer. Vi ser en oppløsningstendens i det organiserte arbeidslivet, hvor lov- og avtaleverk presses av uorganiserte virksomheter, der ansatte lønnes på et minimum. Fast ansatte erstattes med utsetting av arbeid, innleie av arbeidskraft og midlertidige ansettelser. Innen serviceyrkene blir det vanligere med påtvunget ubetalt arbeid. Ansatte jobber svart fordi det er det man blir tilbudt. Skattemyndighetene, Arbeidstilsynet og politiet advarer mot en raskt tiltakende økonomisk kriminalitet i arbeidslivet.
Dette omfatter fiktive firma, eiere og fakturaer, bedriftskontoer som brukes til å tappe verdier, falske ID-dokumenter, mange underleverandører og hvitvasking av verdier generert fra skatte- og avgiftsunndragelser. Visa offentliggjorde en rapport i mai 2013 hvor nordmenns skjulte økonomi som skatte-, avgifts-, og skatteunndragelser og inntekter fra smugling, narkotika med mer er anslått til 420 milliarder pr. år, 14 prosent av landets totale økonomi.
I tillegg finnes enkeltmannsforetak som ikke omfattes av lov- og avtaleverk.
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo mener at en sterk fagbevegelse er den eneste garantisten mot at dette uvesenet kan bre seg og ødelegge det norske arbeidslivet.

Pensjonsreformen – en klassereform
Pensjonsreformen har utviklet seg til å bli en klassereform. De med dårlig helse og dårlig inntekt taper mest. Mange fagorganiserte mister sine oppsparte AFP-rettigheter som følge av nedbemanning, salg av virksomheter og tap av tariffavtale på bedriftene. Kvinner og lavtlønte  har størst sannsynlighet for å bli uføre, og må gi seg tidlig i arbeidslivet.
LO har et mål om at pensjonen skal være minst 2/3 av tidligere lønn.
Vi krever at samme pensjonsnivå også må gjelde for de som blir uføre, de som må gi seg tidlig i arbeidslivet og dagens unge som blir rammet av levealdersjustering når de blir pensjonister.
Vi krever at bruttoprinsippet på minst 66 % av lønn i offentlige pensjonsordninger må forsvares, også for de som er født etter 1958.
Levealdersjustering rammer alle, men det er de rike som lever lengst øg øker levealderen på alle statistikker.
Indeksering – dette rammer alle, men det er de med lav pensjon som tåler minst at pensjonen reduseres med 8 % på 10 år.
Alleårsregelen – dette rammer kvinner spesielt.
Pensjonsavkorting ved tidlig avgang – dette er en arbeiderfiendtlig klassereform.
For å sikre dette, mener Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo:
At fagbevegelsen må drive en aktiv kampanje med mobilisering, informasjon og krav frem mot tariffoppgjøret 2016 og evalueringen av pensjonsreformen i 2017.

Støtt havnearbeiderne ved Oslo havn
Oslo havn som eies av Oslo kommune har gitt tyrkiske Yilport monopol på å drive containerhavna i 20 år. Selskapet nekter å inngå tariffavtale med Norsk Transportarbeiderforbund om lossing og lasting i havna. Det eneste de ansatte krever, er å få en tariffavtale på lik linje med andre havnearbeidere i Norge.
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo støtter havnearbeidernes rettferdige kamp mot de uverdige utslagene konkurranseutsettinga av havna har ført med seg.

Nei til krig mellom NATO og Russland! Statslederne i Tyskland og Frankrike tok initiativet til fredsforhandlingene i Ukraina. De gjorde det for at alternativet var en mye større krig i Europa. De har også argumentert mot å sende vestlige våpen til Ukraina. Men USA og deres mest lojale følgesvenner vil både selge våpen og sende soldater dit. Mer våpen vil bety en rustningsspiral og mange flere drepte. Mer våpen vil også bety en enda større fare for krig mellom NATO og Russland. Den nylig avgåtte sjefen for Storbritannias hemmelige tjeneste M16 sier at en væpning av Ukraina kan føre til en mye større krig i Europa.
Mer våpen vil ikke forandre på dette. Men mer våpen vil bety at også Russland vil trappe opp. Russland kommer ikke til å sitte stille og se på at den ukrainske hæren kommer tilbake for å bombe opprørerne med avanserte amerikanske våpen. Norge må si nei til å være med på en aggresjonsspiral mot Russland.